Kosttilskudd i et Norsk perspektiv: Offentlig overgrep mot sin egen befolkning
Innlegg publisert på et norsk treningsforum, av Reidar Barstad, Norge, maj 2005
Det vil kanskje være nytt for de fleste av dere når jeg informerer om at Forskrift om kosttilskudd som ble iverksatt i Norge ifjor, er noe av det mest strenge når det gjelder doser i den såkalte frie verden, kanskje bare til en viss grad matchet av lignende bestemmelser i Danmark og Tyskland.
Det virker som om Norge er et forsøksland for å se hvilke virkninger det har før EU og FN beslutter endelig å iverksette lignende begrensninger, denne gangen globalt. Norge er i så måte et ideelt land fordi dens innbyggere har en nærmest innebygget tillitt til myndigheter.
Dersom ikke sterke motkrefter klarer å reversere utviklingen, vil vi ikke lengre kunne importere kosttilskudd fra andre land fordi alle land da vil ha like restriktive lover.
I denne omgangen er det snakk om vitaminer og mineraler men det er bare snakk om et tidsspørsmål før de går løs på andre naturprodukter som aminosyrer, essensielle fettsyrer, urter osv.
De fleste her til lands (Norge, red.) har gjennom mange år blitt programert til å tro at man får alt av næringsstoffer gjennom et såkalt balansert kosthold og at kosttilskudd i beste fall er bortkastede penger.
Det som imidlertid har vist seg, er at vår mat blir stadig mere næringsfattig. Vi spiser mere prosessert mat enn noen gang, vårt miljø blir mere forurenset og bruk av syntetiske midler virker ikke å være synkende.
Så er det det andre argumentet, forgiftning! Dette er en utbredt misforståelse selv om det er vanskelig å finne eksempler på dødsfall etter bruk av kosttilskudd. Det er bevist at kosttilskudd er flere hundre ganger mere trygt enn vanlig mat og flere tusen ganger tryggere enn legemidler.
Men våre helsemyndigheter er gjennomkorrupte og en direkte fare mot folkehelsen. Ta i betraktning følgende sitat fra Helse-og omsorgsdepartementet om vurderinger i forhold til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosttilskudd:
”Direktivet vil medføre at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd. Disse stoffene har ikke vært tillatt i vitamin- og mineraltilskudd tidligere. Bestemmelsen om at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd har vært vurdert av Statens næringsmiddeltilsyn og Statens legemiddelverk, som har konkludert med at dette ikke er problematisk”.
For de som ikke vet det, så er fluor en miljøgift, natrium rent bordsalt og klor er ikke heldig i for store mengder, jeg vil anta at vi får mere enn nok gjennom vannet og bassenget for de som bader der.
Helsemyndighetene gjør det altså lettere for storkapitalen å bruke farlige stoffer i mat og medisiner parallelt med at de gjør det stadig vanskeligere for folk å få tak i effektive og sikre naturlige preparater. Jeg kaller det helsefascisme!
Videre sier Helse-og omsorgsdepartementet:
”I utgangspunktet er de fleste vitaminer og mineraler samt urter og aminosyrer klassifisert som legemidler i Norge. Unntak fra legemiddeldefinisjonen er blant annet gitt i forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 2-2b Unntak fra legemiddeldefinisjonen: stoff som etter en vurdering av legemiddel- og næringsmiddelmyndighetene er tillatt solgt i henhold til næringsmiddellovgivningen. Unntak i henhold til denne bestemmelsen er gitt for vitamin- og mineraltilskudd og en rekke urter.
Vitamin- og mineraltilskudd omfattes av forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd. Unntak for urter er gitt i forskrift 27. desember 1999 om legemiddelklassifisering § 4 – den såkalte urtelisten. Når det gjelder aminosyrer er det bare gitt unntak fra legemiddellovgivningen for morsmelk-erstatninger og næringsmidler til spesielle medisinske formål.”
Aminosyrer
Hva finnes så av separate aminosyrer til salgs i Norge? Jeg har sett på det ”stakkarslige” utvalget som enkelte tilbydere har og finner bare følgende:
L-Carnitine, Glutamine og BCAA (leucine, isoleucine, valine). Hvor er Carnosine, Lysine, tyrosine, taurine, arginine og cysteine som man ennå har i England? Norge var selvfølgelig raskt ute for 15 år siden og la ned forbud mot Tryptofan slik at ikke denne aminosyren skulle ødelegge for profitten til legemiddelindustrien da det første SSRI (lykkepillen) kom 4 dager etter forbudet mot Tryptofan i USA.
Jeg vil tro at situasjonen også har en kostnadsmessig realitet i det norske markedet, i og med at så få produkter er tilgjengelige. Jeg gjorde en beregning og fant at prisen hos en norsk forhandler for 500 mg. L-Carnitine er kr. 4,10. Hos en tilfeldig produsent i England er det ca. kr. 1,80. Tilsvarende for Glutamin er prisen pr. gram hos en norsk forhandler kr. 0,79, mens den samme engelske produsenten tar ca. kr. 0,36.
Vitaminer og mineraler
Grensene for høyeste tillate doser av vitaminer og mineraler i Norge er skandaløst lave. Folk blir forledet til å tro at de får mere enn nok av alt dersom de tar en multitablett. Folk flest får nok vitaminer og mineraler slik at de ikke blir akutt syke og får skjørbuk, men den kroniske mangelen for optimal funksjon bygger seg opp gjennom årene inntil man får en eller flere sykdommer. (Ref. Dr. Rath)
Norske myndigheter bygger på det amerikanske RDA som mangler vitenskaplig fundament og dosene er så lave at dersom man ikke hiver innpå flere lav-dose tabletter, kan man likegodt spare pengene. For om dosene er redusert, er ikke prisene det, om noen skulle være så godtroende.
En annen ting som folk flest ikke er klar over, men som myndighetene har en plikt til å ta hensyn til, er at det er en rekke faktorer som bestemmer hvor mye vitaminer og mineraler vi trenger. Det er individuelle variasjoner og faktorer som øker behovet for disse stoffene er blant annet: bruk av medisiner, tobakk, forurensning og stress.
Ønskedrømmen til legemiddelindustrien som står bak Codex Alimentarius når det gjelder vitamin C, er en maksimumsdose på 225 mg. pr. tablett. Ha! De lydige norske myndighetene har for lengst satt maksimumsdosen til 200 mg. I motsetning til dyr, kan ikke mennesker selv produsere sitt vitamin C, men er avhengig av å få det gjennom kosten, hver eneste dag.
En hund produserer ca. 15 gram vitamin C hver dag. Det er 15 000 mg.! Men vi mennesker skal liksom fungere helt fint på 60 mg? Det er ikke logisk, ei heller er det sant. Man kan ennå få tak i 1000 mg. vit. C tabletter i Sverige, så jeg anbefaler de som kan, å hamstre før det blir forbudt der også. Vitamin C er uten tvil en av de viktigste vitaminene.
Jeg vil gi noen flere eksempler på galskapen. Jeg viser da til produkter tilgjengelig fra den engelske produsenten jeg nevnte tidligere. Jeg vil skrive opp styrken pr. tablett på deres produkter og den norske maksimaldoseringen i parantes:
Vitamin B1 (Tiamin): 100 mg. (2,4 mg.)
Vitamin B2 (Riboflavin): 100 mg. (2,8 mg.)
Vitamin B6 (Pyridoksin): 100 mg. (4,2 mg.)
Vitamin B12: 1 mg. (9 mcg.) NB! mikrogram
Niacin: 300 mg. (32 mg.)
Situasjonen er betraktelig bedre på sporstoffene her:
Krom: 200 mcg. (125 mcg.)
Selen: 100 mcg. (100 mcg.)
Sink: 15 mg. (25 mg.)
Jeg skulle ønske flere ville engasjere seg og protestere mot denne galskapen. Vår valgfrihet blir fratatt oss og vi beveger oss mot et bakvendt-samfunn der sunne stoffer blir forbudte og farlige stoffer blir stadig vanligere i det vi spiser og drikker.
Skriv et svar